Dette var et arrangement i 2023.
Russlands fullskala invasjon i Ukraina har utløst svensk søknad om NATO-medlemskap, og drevet frem en ny nordisk debatt om behovet for et tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk. Både i Norge og Sverige oppgraderes analysene av sikkerhetstruslene, og det gjøres en rekke tiltak for bedre å kunne møte et endret trusselbilde.
I kontrast til den ulike håndteringen av Covid-krisen, har den sikkerhetspolitiske krisen resultert i sterke solidaritetserklæringer og et nærmere forsvarssamarbeid. I en fersk opinionsundersøkelse fra det svenske Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI) svarer rundt 30 prosent at de er "ganska eller mycket villiga att gå in i en stridande roll" dersom et nordisk naboland skulle bli angrepet.
Både i Norge og Sverige legges nå tettere samarbeid til grunn i forsvarutredninger og strategiske planer. Begge land har et omfattende utenrikspolitisk engasjement, blant annet innen bistand, menneskerettigheter og fredsdiplomati, og har tradisjonelt sett på utenriks- og sikkerhetspolitikk som to atskilte områder. I den nye geopolitiske situasjonen er det blitt tydelig at endringer i sikkerhetsspolitikken også får betydning for landenes bredere utenrikspolitiske engasjement.
Nylig protesterte Russland mot at et amerikansk hangarskip holdt øvelse i norsk farvann, og rommet for samarbeid med russerne over grensen i nord er kraftig innsnevret, noe som uroer mange norske borgere. I Sverige gir konflikten rundt NATO-søknaden en pekepinn på hva som kan bli utfordringene fremover.
Mot et slikt bakteppe ønsker vi å se på likheter og forskjeller mellom de to nabolandene i forståelsen av nordisk sikkerhet. Hva kan vi lese ut av reorienteringen så langt?
