Dette var et arrangement i 2023.
Velkommen til panelsamtale i Arendal!
Finnes det en fremtid for Norges omfattende fredsengasjement, gitt de globale skiftene vi ser rundt oss?
De siste årene har vi sett en kraftig økning i antall væpnede konflikter, og stadig flere mennesker rammes. Borgerkriger, som i Syria eller Mali, blir stadig mer komplekse, med mange land involvert, og dermed vanskeligere å løse. Internasjonale terrornettverk som IS og Al Qaida er aktive i stadig flere konflikter. Med Russlands fullskala angrep på Ukraina er kriger mellom stater tilbake på den globale agendaen, og for Norge er krig med ett rykket mye nærmere. Spilleommet for konfliktløsning har krympet, ikke minst for en liten stat med begrensete maktmidler.
For Norge har fredsdiplomatiet stått sentralt i utenrikspolitikken, og det ble også listet som en av fem prioriteter for Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd (2021-22). Den siste store seieren er fredsavtalen i Colombia fra 2016, hvor Norge spilte en sentral rolle som tilrettelegger. Andre store satsninger, i Afghanistan, Libya, Sri Lanka og andre steder, har ikke gitt tilsvarende seire. Rommet for å spille en nøkkelrolle er nå sterkt innskrenket for Norge, både fordi FN og regionale institusjoner har bygd seg opp på området, og på grunn av stormaktskonfliktenes tilbakekomst. På hjemmebane har vi sett at fredsdiplomatiet kan ha politiske kostnader, som i kritikken av Støre-regjeringen da de brakte en Taliban-delegasjon til landet i januar 2022.
Ikke noe av dette betyr at fredsdiplomati vil være mindre viktig fremover. Ikke minst vil det være et stort behov for forebyggende diplomati, enten det handler om å hindre at konflikter bryter ut, eller å forebygge eskalering. Men det er en form for diplomati som gir få blanke seire.
