Dilemmaene bedrifter møter i sin globale virksomhet blir stadig mer komplekse. Forbedringer på ett område ha uheldige konsekvenser for et annet. Klima og natur står av og til mot hverandre, menneskerettigheter og behov for mineraler er et vondt dilemma.
Ledere i tre av Norges største selskaper diskuterer sine største dilemmaer og hvordan de håndterer dem.
Etiske dilemmaer står i kø, og forbrukerne stiller stadig mer krav til bedrifters ansvarlighet. Men bedriftenes balansegang ender av og til på et annet resultat enn presse og opinion. I denne samtalen diskuterer deltagerne erfaringene de har hatt med å navigere i dette terrenget og ikke minst dynamikken mellom bedrifter, medier og andre interessenter.
Men gir det et fortrinn å være dønn åpen?
Storebrand ønsker å bidra til å nå bærekraftmålene. Skal man forbli eier og forsøke å påvirke når selskaper ikke opptrer som vi ønsker, eller skal man selge seg ut og la selskapet seile sin egen sjø? Når er grensen nådd?
Yara har hatt deler av driften sin i Russland før krigen i Ukraina. Hva gjør de når verdenssamfunnet forventer at de trekker seg ut, men dette vil påvirke matsikkerheten til millioner av mennesker?
Telenor opererer i land hvor det finnes stor politisk risiko og korrupsjon. Tilstedeværelse kan bidra positivt, men det kan også føre til at man havner i en ekstrem situasjon, slik som i Myanmar. Det vil alltid være en større risiko å gå inn i nettopp de markedene hvor vi kanskje kan spille en størst positiv rolle på utviklingen. Hvordan håndterer man slike dilemmaer?
Selv om problemstillingene er nye og mer komplekse, vil mediene ofte ha enkle svar. Er bedriftene tjent med å snakke om dilemmaene sine i en offentlighet hvor det ikke alltid er plass til nyansering?
Kan rommet for å snakke om viktige saker bli så trangt at det blir vanskeligere for forbrukerne å ta bærekraftige valg? Hvor mye åpenhet forventer vi som forbrukere?
