Næringslivet spiller en nøkkelrolle i å nå klimamålene, og må redusere klimagassutslippene sine kraftig om vi skal komme i mål.
God oversikt over og stødig reduksjon av klimagassutslipp er et konkurransefortrinn i dagens næringsliv. Fortrinnet vil bli større jo nærmere vi kommer 2030 - året klimagassutslippene minst skal være halvert.
Effektiv reduksjon av utslippene krever god oversikt over hvor utslippene stammer fra og hvor en kan stramme inn. De største utslippene ligger ofte i verdikjedene. Det er som med økonomi: Effektiv styring krever et godt regnskap.
I Brussel jobber revisorer, regnskapsførere og bærekraftseksperter på spreng for å utvikle rapporteringskrav for både store og små selskap i EU og EØS. Omfattende klimaregnskap kommer som et krav fra EU i 2024, i hvert fall for de største bedriftene. Men hvor godt forberedt er egentlig norsk næringsliv på det som kommer?
Vi får høre erfaringer fra to bedrifter som fører klimaregnskap allerede: Jernia og Hennig Olsen Is. Men selv om noen bedrifter er godt i gang, er størsteparten av norsk næringsliv dårlig forberedt på pangskuddet som kommer fra EU om to år.
Også små bedrifter vil vinne på å ha oversikt over klimagassutslippene de forårsaker, men det må legges til rette. Derfor ber vi om at norske myndigheter nå bereder grunnen for at norsk næringsliv skal kunne føre regnskap over utslippene sine.
Hva er erfaringene fra bedrifter som allerede kartlegger og fører regnskap over klimagassutslippene sine?
Hvordan vil norske myndigheter legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan kartlegge klimagassutslippene sine?
I fjor lanserte vi et opprop for obligatorisk klimaregnskap for næringslivet. I år overrekker vi en huskeliste til Klima- og miljøministeren med tre ting han kan gjøre før klimatoppmøtet COP27 i november.
Vi har invitert klima- og miljøministeren og næringslivet til debatt!
Se sommerens oppspark: https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/klimaregnskap-vestre-og-barth-eide-har-en-jobb-a-gjore-og-det-haster/
