Helsesøstre treffer alle barn, unge og deres familier på flere ulike arenaer de første 20 leveår. Det gir store muligheter og er et stort ansvar.
Det forventes mye av ungdom hva gjelder seksualitet, identitet, kropp og følelser. Vi voksne oppfordrer dem til å bli kjent med seg selv og egen kropp før de lar andre bli kjent med kroppen sin. Men vi begynner ofte ikke å snakke med dem om kropp og seksualitet i skolen før de går i femte/sjette klasse. Og da går det mest i mensen. Før det smiler vi litt av den lille gutten som tar seg på tissen hele tiden, mens jenta på samme alder får beskjed om å ikke ta på. Kanskje sier vi at hun kan få bakterier i tissen og få vondt.
Så snakker vi da altså med barna våre om kroppen i sjette klasse. På ungdomsskolen tar vi kanskje opp litt om sex, seksuell orientering og kjønn. Samtidig som vi fordømmer eller ihvertfall fraråder porno på det sterkeste. Og ikke vil vi fortelle hvordan man har sex heller. Men oppfordrer til å vente til man er «klar» og da må man huske på å bruke kondom, husk på å være edru, vis hensyn, vær omtenksom og vær forelska i den du har sex med, eller som sagt, aller helst vent til du er veldig klar... som er... når?
Når skal barn og unge lære om seksualitet, kropp, identitet og følelser? Hvor? Og på hvilken måte? Hvordan kan vi snakke/undervise om seksualitet uten å moralisere og skamlegge, men heller fremheve det positive? Og kan vi hjelpe barn og unge å få et språk for å forebygge seksuelle overgrep og utnyttelse? Vi helsesøstre treffer alle, og vi snakker om barns seksualitet, kropp, orientering og følelser med foreldre på helsestasjon, med barna i barneskole, ungdomsskole og videregående; «fra vugge til grav». Sammen med andre trygge voksne skal vi lære barna våre å ta vare på seg selv, andre og selv bli trygge voksne med en god og sunn holdning til kropp, seksualitet og identitet.