Datamengden i samfunnet er enorm, og det finnes knapt grenser for hva denne informasjonen kan brukes til. De siste ti årene er det vedtatt en rekke lover som bidrar til økt overvåkning av borgerne, og til høsten foreslås sannsynligvis innføringen av det det som kalles et «digitalt grenseforsvar» i Norge – en overvåkning med den hensikt å ivareta vår sikkerhet, men som vil gi staten tilgang til svært mange opplysninger om oss. Også de store teknologiselskapene vet enormt mye om den enkelte borger; en kunnskap som kan brukes til å tilby gode tjenester og godt innhold, men også til å manipulere den offentlige samtalen og spre falske nyheter.
Hvordan utfordrer denne utviklingen personvern og menneskerettigheter? Har den endret offentlighetene våre? Og hvordan kan vi styre teknologien?
