Regjeringen Solberg ønsker å effektivisere driften av Norge, den norske statsforvaltningen. Dette gjennom sin "avbyråkratiserings - og effektivitetsreform/ABE-reformen". Bakgrunnen for, og tankegangen som ligger til grunn fo denne reformen er beskrevet i Prop 1S (Statsbudsjettet)
"Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å blir mer effektiv.
Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen), og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet.
Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene."
Ingen kan være motstander av at det offentliges midler, dvs våre penger, blir brukt mer effektivt til beste for nasjonen og dens innbyggere, men det kan stilles spørsmål om "ostehøvelkutt" er den beste og mest eeffektive måten å gjøre dette på.
Hadde en tilsvarende innsparing/effektivisering blitt mer målrettet og gitt bedre resultat om politikerne i større grad bestemte hvor kuttene skulle tas?
Hadde politikerne blitt mer ansvarliggjort om de i større grad måtte bestemme hvor kutten skulle tas i stedet for å ta et generelt rammekutt?
Er det mer bekvemt for politikerne å gjøre dette som et generelt rammekutt?