Fedre i barnevernet: en undervurdert ressurs?

Et samlet forskningsmiljø på oppvekstfeltet er enig om at foreldre – både fedre og mødre – er viktige for barnets utvikling. Så hvordan involveres fedre i barnevernssaker? Har barnevernstjenestene for lave forventninger til den forelderen som ikke har omsorgen og hvordan kan familieråd sørge for at begge foreldrene lettere kan være en ressurs for barna?

Et kjennetegn ved barn som har kontakt med barnevernet, er at de fleste barna som mottar hjelpetiltak, bor sammen med kun én av sine foreldre – oftest mor. Noe forskning på fedre og barnevern handler om fraværende fedre, usynliggjorte fedre, fedre en bør unngå, eller fedre som unndrar seg ansvar. Det finnes også forskning som viser at fedre i barnevernet opplever at det ikke blir lagt vekt på deres meninger om hva som er best for barnet. Så hvordan er situasjonen? Hvorfor er det viktig å gi foreldre mulighet til å være likeverdige ressurser i barnas liv?

Bufdir legger frem nye undersøkelser om hvordan barnevernstjenestene jobber for å involvere begge foreldrene i barnevernssaker som omhandler deres egne barn.

I Oppvekstsofaen samtaler

• Tore Strømøy ( journalist og programleder)

• Anita Storhaug (NTNU)

• Ahtar Ali ( (leder i norsk Innvandrerforum)

• Are Saastad (Reform – ressurssenter for menn)

• Ellen Mossige Martinsen (Færder kommune)

• Mari Trommald (BUfdir)