Kapasiteten til å diagnostisere og behandle psykiske lidelser blant barn og unge har økt betydelig de siste tiårene. Likevel øker køene i psykisk helsevern, og etterspørselen etter diagnoser og behandling overgår tilbudet. Vi inviterer til debatt om psykisk helsevern og diagnostisering av unge og spør: Hvor mange psykiske diagnoser vil vi at barn og unge ha?
Åpenhet og mindre stigma rundt unges psykiske helse kan bidra til at flere søker hjelp. Anti-stigmakampanjer og personlige beretninger på sosiale medier gir unge fellesskap og identitetsprosjekt. Samtidig kan selvdiagnostisering og framsnakk av diagnoser framstå som enkle løsninger på komplekse livsutfordringer. Økt åpenhet kan også føre til større etterspørsel etter psykiske diagnoser.
Enkelte diagnoser øker og kan delvis være uttrykk for trender: sjenerthet kan bli til sosial fobi, vanskelige opplevelser kan bli traumer. Etterspørselen etter diagnoser som ADHD og autisme øker, særlig blant jenter. Er dette fordi vi tidligere underdiagnostiserte, er det trender, eller en faktisk økning i sykdommene?
Tilbud kan drive etterspørsel. Økt kapasitet til å diagnostisere og behandle psykiske lidelser kan øke etterspørselen etter diagnoser. Er mer alltid bedre når det gjelder diagnoser, medisiner og psykoterapi?
Er det på tide å ta litt rev i seilene?
