Internasjonale undersøkelser viser at om lag 70% ønsker å dø hjemme, men i Norge er det kun et fåtall som får en planlagt hjemmedød. Faktisk er Norge blant de landene i verden der færrest dør hjemme. Styresmaktene ønsker å legge til rette for både mer tid hjemme ved livets slutt og mer hjemmedød. Selv om hjemmetid og hjemmedød kan være en reel valgmulighet, får vi det ikke til i praksis. Hvorfor er det slik?
For 100 år siden døde rundt 90% av alle nordmenn i eget hjem. Hva har endret seg? På dette arrangementet vil vi utforske hvorfor døden har blitt institusjonalisert, og hva som skal til for å snu denne utviklingen. Vi vil reflektere rundt sentrale spørsmål som:
Er det tryggere å dø på sykehus og sykehjem enn i eget hjem?
Hva er egentlig fordelen med å være hjemme så lenge som mulig, og eventuelt også dø hjemme?
Hva skal til for å muliggjøre dette? Hvem har ansvaret?
Hvilken innsats kan vi forvente av pårørende, og hvem er de pårørende?
Majoriteten av pasienter som mottar hjemmesykepleie er eldre enslige - hva med dem?
Og hvilken rolle kan frivillig innsats spille i denne sammenhengen?
Bli med på en viktig samtale om livets sluttfase, og hvordan vi kan oppfylle ønsket om en verdig og trygg hjemmedød i dagens samfunn.
Ordstyrer er daglig leder ved Verdighetsenteret, Silje Eikemo.
Medvirkende
Astrid Rønsen, førstelektor palliativ omsorg, NTNU