Rettsapparatet har nå sagt sitt om avl av to hunderaser. Høyesterett la ned høsten 2023 forbud mot avl av cavalier king charles spaniel fordi avlen strider mot dyrevelferdsloven paragraf 25. Men hva så?
«Hvordan bidra til at hundeavlen endres fra eksteriørfiksert avl til etisk og bærekraftig hundeavl?», spør Odd Vangen, professor dr. agric Odd Vangen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i sitt innledende foredrag til den politiske paneldebatten om hundeavl.
En videreutvikling mot en mer etisk og dyrevernvennlig avl kan skje på flere måter:
Faglig sett må det gjennomføres tiltak for å redusere graden og utvikling av innavl, redusere negative effekter av uvettige rasestandarder, og sørge for at avlen omfatter flere egenskaper enn bare rasestandarder (eksteriør), mener Vangen. Dette gjelder særlig selskapshunderasene uten krav til bruksprøver eller jaktprøver, men der avlen utelukket baseres på eksteriør.
Ingen oppdrettere eller hundeeiere kan drive et avlsprogram alene. En avlsplan tilhører rasenivå og et avlsprogram må organiseres og driftes av et overordnet organ, som raseklubb o.l. Enkeltoppdrettere kan ikke ha egne avlsplaner, det bryter med all avlsteori og all tenking om populasjonsavl.
«Her svikter utkastet til ny avlsforskrift for hund fullstendig», mener Vangen.
Som innleder kommer Vangen til å legge vekt på hvilke krav som stilles til avlsorganisasjoner og raseklubber, med mål om å få en operativ forskrift der avls- og veterinærfaglige krav til et avlsprogram blir tydeliggjort. De som driver avl av organiserte hundetyper omfatter Norsk Kennel Klubb (NKK), Norske Hunders Landsforbund og de som driver organisert krysningsavl (avl av nye hundetyper). Av disse er NKK overlegent den største, og det forundres over at det ikke stilles strengere krav til raseavlen innen NKK og dens raseklubber.
Siden 2019 har Mattilsynet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet arbeidet med en ny forskrift om hundeavl. Det er foreløpig uklart når den nye forskriften kommer ut på offentlig høring. Mattilsynet alene har ikke den kompetansen som trengs for å forvalte en avlsforskrift for hund.
Det har man på de andre dyreartene tatt konsekvensen av, men ikke på hund. Etterlevelse og kontroll av forskriften må tas til et faglig høyere og mer organisert nivå dersom vi skal håpe på en sunnere og mer etisk hundeavl i fremtiden.
Dagens avlsorganisasjoner på hund innehar ikke denne kompetansen.
