Den globale helsearbeidsstyrken står overfor en krise. WHO estimerer at vi mangler om lag 15 millioner helsearbeidere og Norge er intet unntak. Krisen forverres av faktorer som befolkningsvekst, aldrende befolkning og den økende byrden av kroniske sykdommer. Samtidig meldes det om helsearbeidere verden rundt som ønsker å forlate yrket på grunn av arbeidspress og dårlige betingelser. Den kortsiktige løsningen for noen rike land er å hente inn helsearbeidere fra lav-innkomstland. Den britiske regjeringen har signert avtale med Nepal om rekruttering av nepalesiske sykepleiere, i Nigeria oversvømmes man av tilbud om bedre lønn og arbeidsforhold enn i vesten, og i Zimbabwe er det nå forbudt å rekruttere helsearbeide og staten nekter å utstede papirer for å hindre at folk reiser. Noen yrker er værre enn andre og WHO estimerer at vi mangler 900,000 jordmødre skal vi nå bærekraftsmålene for mødre og nyfødt helse.
I denne diskusjonen skal vi fokusere på løsningene og belyse hvordan vi kan utdanne flere, bedre og kanskje raskere. Løsningene kan ligge i effektivisering gjennom forbedringer i helsesystemene og for eksempel raskere og bedre informasjonsflyt. Teknologisk utvikling, inkludert digitalisering og AI kan gi mange muligheter til smartere løsninger, for eksempel gjennom forbedring av helseinformasjonssystemer. Forbedring av arbeidsmetoder, inkludert taskshifting, kan bidra både til mer effektive tjenester og til bedre arbeidsforhold for helsearbeidere. Helt sentralt er det også hva som kan gjøres for å få helsearbeidere til å bli i jobben. Ikke minst kan vi lære av andres erfaringer siden landene i det globale sør står under et sterkere press enn for eksempel i Norge og er tvunget til å finne innovative løsninger som kan ha global relevans.
