Norge har høye ambisjoner både for reduksjon av klimagassutslipp og for bevaring av natur. Parisavtalens målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader ligger til grunn for klimapolitikken, samtidig som Kunming-Montreal-rammeverket for biomangfold setter en ambisiøs plan for å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030.
Når mye fornybar energi er påkrevd for å gjøre energibruk utslippsfri, er det samtidig mulig å ta vare på naturverdiene?
Det vil kreves en god, rettferdig og effektiv politikk for å sikre at vi når våre nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser innen både klima og natur innen de fristene vi har satt oss. Det kreves effektive tiltak nå for å få bygget ut nok energi til å kutte utslipp, samtidig som naturmangfoldet opprettholdes.
Her forsøker organisasjoner, energiutbyggere og myndigheter å treffe den riktige balansen, men det er langt ifra konfliktfritt å bestemme hva man skal bruke tilgjengelige arealer til. Uten sosial aksept blir det heller ingen ny fornybar energi.
I dette arrangementet får vi høre fra flere av aktørene som må være med på å løse trilemmaet mellom arealbruk, fornybar energi og sameksistens – både fageksperter, utbyggere, naturverninteresser og de som berøres direkte av kraftutbygging lokalt.
Hva skal til for at man får bruke uberørt areal i en tid der dette blir en knappere ressurs? Klarer vi å gjøre de riktige prioriteringene? Tør noen å si at fornybar energi må komme før i køen enn for eksempel hyttebygging? Og hva skal til for at folk flest vil ønske mer kraftutbygging velkommen?
Arrangementet ledes av Elisabeth Bergskaug, Zero.
Rullestoltilpasset lokale
