Regjeringen har satt seg mål om at Norge skal bli blant verdens fremste bærekraftige reisemål. Dette målet står også sentralt i den nasjonale eksportsatsningen på reiseliv, som Nasjonalt eksportråd har lagt frem.
Nasjonalt eksportråd har anbefalt at den foreslåtte eksportsatsingen bør ta for seg «high-end»- segmentet (kjøpesterke turister) og sesongutjevning av tilbud/arbeidsplasser. Luftfarten er helt avgjørende dersom eksportsatsningen skal lykkes i å nå disse målsettingene. 70 prosent av utenlandske kommersielle gjestedøgn kommer fra flyreisende, og luftfart er det eneste reelle transportalternativet for de fleste tilreisende som skal til, fra og innad i store deler av Norge. Den direkte tilgjengeligheten til Norge med fly fra både europeiske, men særlig fjerne markeder som har de mest innbringende turistene, er betydelig svakere enn flere andre land som vi konkurrerer om markedsandeler med. Dette er en ulempe for norsk reiseliv og gjør Norge mindre attraktivt som destinasjon.
I denne debatten stiller vi spørsmål om vi har de riktige forutsetningene for å etablere reiselivsnæringen som en viktig eksportsatsning for Norge. På den ene siden har Regjeringen som mål å utvikle en reiselivsnæring som skal bidra til å skaffe Norge store eksportinntekter. På den andre siden ligger det som et grunnpremiss at reiselivsnæringen skal ha et lavt klima- og miljøavtrykk - og at den skal være bærekraftig. Med dette som bakteppe, hvordan skal Norge posisjonere seg for å ta internasjonale markedsandeler og skape en lønnsom reiselivsnæring? Kan vi lære av de erfaringene der Norge faktisk har lykkes, som satsningen på nordlys-turisme i Tromsø-regionen?
Rullestoltilpasset lokale
