Målrettede samfunnsoppdrag eller «missions» handler om dristige, ambisiøse og målbare satsinger rettet mot å løse store og komplekse samfunnsutfordringer. Gjennom mobilisering av et bredt sett av aktører, er tanken å utfordre eksisterende strukturer og organisasjonsformer for å finne forbedrede løsninger. Forskningen forventes å ha en sentral plass i dette bildet, og skal i kombinasjon med andre virkemidler bidra til nettopp de gode løsningene. Målrettede samfunnsoppdrag innebærer dermed at forskning og innovasjon knyttes tettere sammen med politiske strategier. Samtidig reiser dette nye spørsmål om hvilke roller forskningen skal eller bør ha i realiseringen av slike samfunnsoppdrag.
Vi inviterer til debatt om forskningens rolle i målrettede samfunnsoppdrag, med utgangpunkt i samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Dette er ett av de første nasjonale samfunnsoppdragene i Norge, og er et forsøk på å møte en stor samfunnsutfordring med alvorlige konsekvenser for individer, lokalsamfunn og storsamfunn. Prosjektet er nå i utformingsfasen, og arbeidet vil starte i 2024/25 og pågå til 2034. Mål og delmål for samfunnsoppdraget er definert, og det forventes blant annet at arbeidsmåter for inkludering skal forbedres gjennom forskning og innovasjon. Gjennom styrket samarbeid mellom forskning, praksis, utdanning og brukere, forventes det ved prosjektslutt at det foreligger «pålitelig dokumentasjon» av høy kvalitet om virkninger og effekter om tjenester og tilbud som tas i bruk.
Vi spør: Hvordan skal slik kunnskap utvikles? Hvordan skal den finansieres? Hvilke former for ekspertise blir viktig? Hvilke antakelser om forskningskunnskap og kunnskapsproduksjon ligger til grunn? Vil forskning nødvendigvis lede til innovasjon?
