Å ta ut samferdsel, energiforsyning og finans er en sentral del av hybrid og cyber krigføring. Som IT-rådgivere for en rekke samfunnskritiske organisasjoner ønsker vi å ta diskusjonen om totalforsvaret fra skrivebordet til praksis.
Tiden der krig og konflikt foregikk «out of area» er forbi. Trusselbildet har endret seg fra fjernt til nært, og fra rent militært til en miks, der sivile mål er vel så utsatte som militære. Krigen i Ukraina har vist oss at vi trenger et totalforsvar der «alle» relevante ressurser kan mobiliseres.
I fjor leverte utvalgsleder Harald Sunde Totalberedskapskommisjonens anbefalinger. Èn av dem var «tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen». Rapporten slår fast at sivile myndigheter, Forsvaret og andre relevante aktører sammen bør forberede og respondere på krisesituasjoner, som militære angrep og naturkatastrofer.
Men hvordan går vi fra etablert enighet om bedre totalberedskap og mer sivilt-militært samarbeid, til konkrete handlinger for å trene på hendelser og fordele roller og ansvar? Hva skal vi i IT-bransjen bidra med for å forsvare Norge, og hvordan?
Aktuelle spørsmål:
Må vi finne en helt ny måte å drive vårt totale forsvar på, der sivile ressurser spiller en større og integrert rolle i Forsvaret? Svarer Langtidsplanen for Forsvaret på disse behovene?
Hva har krigen i Ukraina lært oss om IT-bransjens rolle i totalberedskapen?
Regjeringen skriver i Langtidsplanen at de i større grad vil utnytte eksisterende kompetanse i relevante, sivile miljøer når det kommer til digitalisering. Hva betyr dette?
Rekruttering og kompetanse er en av IT-bransjens største utfordringer. Konkurrerer vi om de samme ressursene?
Medvirkende
Saira Basit, Dekan, Forsvarets Høgskole
Harald Sunde, Leder av Totalberedskapskommisjonen, tidligere Forsvarssjef
Hans Peter Olsen, Tidligere major i Hæren og rådgiver i Bouvet, Bouvet
Lars Christian Aamodt, Tidligere leder av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Forsvarets Logistikkorganisasjon