Knappe ressurser – store behov: Vindkraft mot reindrift i norske og samiske kommuner

11. oktober 2021 slo Høyesterett fast at tillatelsene til vindkraftanleggene på Fosen er ugyldige, og at reineierne i området var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.

Dommen fikk ingen umiddelbare konsekvenser for vindkraft-produksjonen.

Siden har det imidlertid dukket opp tett i tett med nye forslag til utbygging av vindkraft i samiske reindriftsområder – fra det sørsamiske området midt i Norge, til Finnmarks nordligste kyststrøk.

Både urfolk og naturvernere har mobilisert mot inngrep som dette, og Fosen-dommen viser at de kan ha retten på sin side.

Men hvor mye hjelper det å ha juridisk rett, når inngrepene blir gjort før man får avklart det rettslige?

Hva kommer til å skje med de nye vindkraftforslagene i samiske områder, og med reindriftsnæringa som allerede bruker områdene?

• Kommer Norge til å få flere Fosen-aksjoner?
• Kommer investorer til å flykte fra dem på grunn av høy risiko?
• Kommer kommunene selv til å stoppe dem?

Mange kommuner i nord har knappe ressurser, og trues av fraflytting. Noen av dem fristes av penger i kommunekassa og nye arbeidsplasser, som vindkraftindustrien virker å kunne gi dem.

Men tillater de utbygging, går det på bekostning av den reindriftssamiske minoriteten og ei næring som har stor betydning for samisk kulturs framtid. De kan også risikere å vikle seg inn i lovbrudd, ved å bryte med urfolks- og minoritetsrettigheter.

• Hva slags kurs vil kommunene velge når de står i spenn mellom penger og grønn omstilling på den ene sida, og på den andre siden urfolkets kulturelle overlevelse samt, i noen tilfeller, norsk og internasjonal lov?
• Hva slags muligheter har samiske reindriftsinteresser til å beskytte sine områder fra inngrep som vil true samisk næringer og kultur?

Kommer kommunene til å velge nedbygging eller bevaring? Og hvor går veien videre fra disse valgene?