Vi må investere rundt 59,2 milliarder i året i klimatiltak for å nå klimamålene i 2030, i følge Menon Economics. Zero mener at rundt halvparten av klimakuttene må komme fra elektrifisering. Skal vi klare det må vi bygge ut mye ny grønn energi, men hvem skal betale for den ekstra strømmen?
Norge vil få et kraftunderskudd om bare tre år. Samtidig har utbyggingen av fornybar energi nærmest stoppet opp. Behøver vi enda større statlige subsidier for å få fart på utbyggingen eller må næringslivet bidra mer? Vil heller reguleringer og offentlige anskaffeler være en mer effektivt for å omstille Norge?
De siste to årene har staten økt skattene på vind- og vannkraft med over 10 mrd. i året. Kraftselskapene har gitt uttrykk for at dette vil gi mindre investeringer i ny energi. Hvor mye mer kraft kunne kraftselskapene bygd ut om skattene ikke hadde økt?
Samtidig blir det stadig vanskeligere å bygge ut kraft på land, noe de siste års arealkonflikter har vist. Norge vil bli nødt til å bygge ut mer havvind skal vi unngå flere store arealkonflikter og tilhørende forsinkelser i utbyggingene. I Sørlige Nordsjø 2 ønsker ikke regjeringen at strømmen fra havvindmøllene kan sendes til Europa. Resultatet er at utbyggingen av Sørlige Nordsjø 2 vil koste skattebetalerne i overkant av 23 milliarder kroner. Vil befolkningen være villige til å betale tilsvarende summer for fremtidige havvindprosjekter?
Vi forsøker å komme frem til hva den beste oppskriften er for å få mer kraftutbygging i Norge.
Før debatten får vi en kort innledning om hovedfunnene fra Zerorapporten 2024 ved Stig Schølset, fungerende leder i Zero.
Debattleder er Anders Lie Brenna, redaktør i Energiwatch.
Programmet er under utvikling. Panelet vil bli supplert med flere personer.
Rullestoltilpasset lokale
