Kan sikkerheten ivaretas ved kjernekraftverk i Norge? 

Byene Tsjernobyl, Three Mile Island og Fukushima er eksempler som trekkes frem om atomulykker, og som et tydelig argument mot atomenergi. Men er egentlig de argumentene relevante i dag, eller tilhører de fortiden? ​

Kjernekraft har kommet som en kule inn i den norske kraftdebatten, og utfordrer krafthegemoniet som vann og vindkraft har skapt gjennom årene. I bygging av all kraft er sosial aksept vesentlig. For kjernekraft er atomsikkerhet en kjepphest, både under drift, dekommisjonering og ved behandling av avfall. ​

Små modulære reaktorer (SMR) er trukket frem som foretrukken modell av reaktorer, og blir sett på som mest aktuell i Norge. Men hvordan ivaretas atomsikkerheten ved SMRer, hva kreves av sikringstiltak, og er det mulig å trygge befolkningen nok på atomsikkerheten til å få sosial aksept for en atomreaktor i nabolaget? ​

Norge har i over 65 år ledet internasjonale forskningsprosjekter på atomsikkerhet. I dette arrangementet tar Institutt for energiteknikk (IFE) et dypdykk inn i et av områdene som er relevant for kjernekraftdebatten, nemlig atomsikkerhet.

Medvirkende

• Tone Bergan, avdelingsdirektør - Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
• Atle Valseth, divisjonsdirektør - Institutt for energiteknikk (IFE) og medlem av regjeringens kjernekraftutvalg
• Martin Darelius, kjernekraftekspert og forretningsutvikler -  New Nuclear Vattenfall
• Andreas Bye, prosjektleder - OECD Halden HTO Project og sjefsforsker - Institutt for energiteknikk (IFE)
• Jan Porsmyr, prosjektleder for IFEs portefølje under regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet i Russland, Ukraina og andre nasjoner i Eurasia

Ordstyrer er Jonas Blavik Bjørnes, kommunikasjon og samfunnskontakt ved Institutt for energiteknikk  (IFE)