Skolefravær hos barn og unge har vokst frem som et betent og aktuelt politisk spørsmål. Grunnskolen er obligatorisk, og skal være et inkluderende felleskap for samhold og læring, i tråd med idealene om fellesskolen. Fenomenet skolefravær, at noen barn ikke kan eller vil være på skolen, tyder på at noe har sviktet på veien.
Men hvem har ansvar for skolefraværet? Er det den enkelte elev og familie, lærere og hjelpeapparatet, eller politikere og myndigheter? Både i forskning og i politikk, finnes ulike oppfatninger og fortellinger om årsaker og ansvar. Derfor blir posisjonene i debatten om fravær ofte steile og uforsonlige. Hvordan skal vi forstå kampen om skolefraværet?
Skolefravær går under mange ulike navn, som skolevegring, skoleangst, ufrivillig fravær, skulk og tilstedeværelsesproblemer. Bak de ulike begrepene ligger ulike forståelser og vektlegginger av hvordan vi skal forstå fraværet, hvem som har skyld i fraværet, og hva vi kan gjøre med det.
Norsk sosiologisk tidsskrift har nylig utgitt et temanummer om skolefravær. Fafo i samarbeid med tidsskriftet inviterer forskere og fagpersoner til debatt som skolefravær.