Balansekunst i det grønne skiftet

Norge har forpliktet seg til store reduksjoner i klimagassutslipp. For å nå disse målene er det en forutsetning med en storstilt elektrifisering av samfunnet. Med utgangspunkt i at tiden for utbygging av ny, stor vannkraftproduksjon i Norge er forbi, er det kombinasjonen av dagens energisystem og ny, ikke-regulerbar kraftproduksjon som skal møte fremtidens behov. Vindkraft på land, solkraft og ikke minst vindkraft fra havet har stort potensiale, men vil også medføre store balanseutfordringer i kraftsystemet. Vind- og solkraft medfører større, hurtigere og mindre forutsigbar variasjon i produksjonen, og har normalt kun nedreguleringsevne.

Dagens vannkraftdominerte system har iboende stabiliserende egenskaper og stor evne for lagring av energi og regulering av produksjonen etter behov. Det er derfor viktig å forstå mulighetene som ligger i magasinerbar vannkraft, og tilrettelegge for at vi kan ta i bruk fleksibiliteten og regulerbarheten i møtet med økt andel ikke-regulerbar kraftproduksjon. Men dette kan også innebære utfordringer knyttet til lønnsomheten i ombygginger, og hvilken påvirkning de vil få på miljøet.

Dette arrangementet søker å sette lys på: 

• Fremtidens norske energisystem, med økt innslag av vind- og solkraft, fleksibilitet i industrien og nye balansetjenester (inkl hydrogenproduksjon)
• Utfordringer og muligheter ved planlegging og drift av Norges energisystem på veien mot 2050
• Hva trenger vi for å ha et stabilt norsk kraftsystem også i fremtiden?
• Hvor stort potensial for stabilitetstjenester ligger i ombygging av eksisterende anlegg?
• Hvilke barrierer finnes for å oppnå tilstrekkelige balansereserver?
• Er det sannsynlig at vi oppnår tilstrekkelig grad av reservekapasitet tidsnok, eller vil kraftsystemet vårt gå en vanskelig tid i møte?