Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner, grunnfjellet i demokratiopplæringen?
Frivillige organisasjoneer er viktige skoler i demokrati. Sivilsamfunnet har en grunnleggende demokratisk oppbygging med frivillige organisasjoner som har frie valg og likhet blant medlemmene. Det er medlemmene i foreningen som i fellesskap fordeler ansvar og bestemmer sine egne felles regler. Medlemmene i organisasjonen velger et styre, de velger en leder av organisasjonen og de vedtar et sett med vedtekter, altså: kjøreregler for organisasjonen.
Siden 1800- tallet har det organiserte sivilsamfunnet spilt en viktig rolle for utviklingen av Norge, både politisk, økonomisk og kulturrelt. Selv om velferdsstaten i dag tar ansvar for større deler av livene våre, har Norge et rikt og aktivt organisasjonsliv. 80 % av befolkningen er medlem i minst èn frivillig organisasjon og minst 60 % av oss gjør frivillig arbeid. Engasjementet og deltakelsen hos unge er enda høyere.
Å delta i en frivillig organisasjon er kanskje den mest omfattende demokratiopplæringen vi får. Som medlemmer skal vi delta i demokratiske prosesser. Vi må jobbe for et felles mål om opplysning, meningsutveksling og forhandling om en sak. Vi må godta utfallet av en demokratisk beslutning. Dette krever kunnskap, ferdigheter og holdninger.
Vi hører ofte at demokratiet er under press, også i Norge. Vi følger ikke alltid spillereglene og vi er ikke alltid villig til å følge demokratiets normer og regler. Er dette tegn på at demokratiskolene våre ikke fungerer?
Vi har fått med oss Jette Christensen, statsviter og tidl. stortingsrepresentant. Hun har nylig utgitt boken "Demokratiet, det er oss" - og hun vil innlede debatten ved å snakke om sivilsamfunnet sin rolle i demokratiopplæring.