Snart 100 000 ukrainske flyktninger i Norge. Er hjerterommet i ferd med å bli fullt?

Norge har blitt det mest attraktive nordiske landet for ukrainere på flukt fra krigen, og i løpet av året vil det trolig være bosatt mer enn 100 000. Nå varsler stadig flere kommuner om knapphet på boliger og press på kommunale tjenester. Kommunene har sagt ja til å bosette ca 27 000 i år, men det er ikke tilstrekkelig for å fylle de 37 000 plassene staten har anmodet kommunene om. Regjeringen varsler innstramminger og opposisjonen vil ha kutt i integrerings-budsjettene.  Samtidig møter kommunene økte krav om å få flyktningene raskere i arbeid. De ukrainske flyktningene har fått tre års midlertidig beskyttelse og i løpet av året må Norge ta stilling til om den midlertidige tillatelsen skal forlenges ytterligere eller om man skal se på andre løsninger. Forsker Vilde Hernes gir innblikk i aktuell forskning og datagrunnlag og debatten belyser spørsmål som: 

• Hvordan løser norske kommuner rekordtilstrømningen av flyktninger? 

• Er det greit at norske kommuner sier nei til å bosette flyktninger?

• Bør norske myndigheter gi ukrainske flyktninger permanent opphold? 

• Kan Norge fortsette å ha de rauseste ordningene i Norden for ukrainske flyktninger?

Ordstyrer: Asta Busingye Lydersen

Merk: Det er adgangskontroll på Arendal kultur- og rådhus, og det må beregnes noe ekstra tid for å komme inn. Merk at det er ikke tillatt å ta med flasker, paraplyer og liknende gjenstander inn i bygningen.