Dette var et arrangement i 2023.
Forskere har jobbet med kunstig intelligens (KI) siden 1950-tallet, men det er først de siste ti årene at vi har fått se metoder, regnekraft og datamengde få påvirkning utenfor laboratoriene.
Nå gjør nevrale nettverks evne til å forstå bilder blant annet mennesket i stand til å diagnostisere kreft lenge før den menneskelige øye kan fange opp informasjonen på et røntgenbilde.
Gjennom det siste året har KI fått en enorm utbredelse gjennom lanseringen av chatboten Chat-GPT og har blitt tatt i bruk av enkeltpersoner og organisasjoner for å øke produktiviteten. Samtidig har vi fått en kraftfull etisk debatt som blant annet har inneholdt appeller om å stanse utviklingen av kunstig intelligens for en periode frem til myndighetene rekker å regulere hvordan KI skal brukes og overvåkes.
EUs intensjon er å utvikle et regelverk som sørger for at KI-systemer som brukes i EU er trygge, transparente, sporbare, ikke-diskriminerende og miljøvennlige. AI-systemer bør overvåkes av mennesker, ikke datamaskiner, for å forhindre skadelige utfall.
Europakommisjonen peker nemlig på en rekke fordeler ved KI som de ønsker at befolkningen skal dra nytte av. Eksemplene de trekker fram er bedre helsetjenester; sikrere og renere transport; mer effektiv produksjon; og billigere og mer bærekraftig energi.
I denne samtalen skal vi fokusere på hvordan vi griper og videreutvikler mulighetene KI skaper for Norge, med fokus på næringsutvikling og samfunnsutfordringer.
