Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet en gradvis innføring av et skolemåltid, og i den nye folkehelsemeldingen blir skolemåltid trukket frem som et viktig tiltak for sosial utjevning. Norges Bygdekvinnelag mener at det skjer for lite og at det går for sakte. I dag er det fortsatt opp til hver enkelt kommune å prioritere et skolemåltid.
Bedre ernæring vil spare mange for livsstilssykdommer og samfunnet for store kostnader. Elevene som har hatt skolemat sier at de vil ha skolemåltidet, og lærere melder om bedre konsentrasjon og læringsmiljø. Elevene er på skolen store deler av dagen, og et skolemåltid kan gjøre en forskjell for folkehelse, fellesskap og sosial utjevning.
Norges Bygdekvinnelag inviterer til debatt der vi tar opp spørsmål som:
Hvordan få kommunene og fylkene til å prioritere skolemåltid i sitt budsjett?
Hvilke erfaringer har Eidsvoll kommune med skolemat og hva må til for at det skal bli et permanent tilbud til alle barn i kommunen?
Trenger vi egentlig mer forskning?
Hvorfor ha lokal mat på menyen?
Hva er et sunt måltid?
Hvordan få inn matfaglig kompetanse?
Medvirkende
Jorun Henriksen, Styreleder, Norges Bygdekvinnelag
Anne Ekornholmen, Politisk redaktør, Nationen
Mina Gerhardsen, Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Kristine Engebretsen Illøkken, Rådgiver sosial bærekraft og folkehelse, Lyngdal kommune
Rullestoltilpasset lokale
