Mannsidentitet, sårbarhet, avvisning, utenforskap og radikalisering

Vi utforsker skyggene ved mannsidentiteten og stiller spørsmål ved om det er bedre å integrere deler av skyggen enn å lukke døren helt? Er monsteret som vokser frem i mørket bak stengte dører farligere enn monsteret du kjenner og gjenkjenner i deg selv? Kan svaret fortelle oss noe om hvordan vi forebygger voldelig ekstremisme i samfunnet? Har fenomenet Andrew Tate noe å lære oss om unge gutter og menns søken etter identitet og mening? Er det for få rom i dagens samfunn hvor menn kan utforske og forme sin maskulinitet innenfor trygge rammer?