Kan vi løse klimakrisa uten å løse gjeldskrisa?

Klimaendringene fører med seg store økonomiske tap, i tillegg til at verden trenger enorme summer for både tilpasning og utslippsreduksjoner. IEA har estimert et behov på 1000 mrd dollar til klimafinansiering fra rike land. Samtidig er 54 land i dag i gjeldskrise, mange av dem blant verdensmest klimasårbare stater. I snitt bruker lavinntektsland fem ganger så mye på å tilbakebetale gjeld som på klimatiltak. 

Dette fører til at mange land ikke har mulighet til å investere i nødvendige klimatiltak, samtidig som mange må påta seg nye lån når de rammes av klimakatastrofer for å håndtere tap og skade. Videre blir lån dyrere som følge av økt klimasårbahet. I 2020 var hele 71% av den globale klimafinanseringen lån. Hvordan stemmer dette overens med prinsippet "forurenser betaler"?

Hva er egentlig sammenhengene mellom klimaendringene, global finansiering og gjeldsutfordringene? Hvordan kan vi sikre at lavinntektsland har økonomisk handlingsrom til å gjennomføre klimatiltak? Hvordan kan rike land opprettholde sine forpliktelser om økt klimafinansiering uten at dette øker gjeldsnivået? 

Debatten om norsk klimafinansiering har fått økt oppmerksomhet de siste månedene, samtidig som ulike forslag fremmes internasjonalt. Hva skal Norges rolle være? Dette skal vi diskutere sammen. I panelet har vi:

- Åsmund Aukrus, Arbeiderpartiet

- Julie Rødje, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

- TBA