Miljøkrav i offentlige innkjøp – fremtidig konkurransekraft eller kroken på døra for småbedriftene?

Hva om alle som leverer varer og tjenester til det offentlige måtte vise at de bidrar til å nå klima- og naturmålene? Ville det betydd kroken på døra for mindre bedrifter eller ville det skapt grønn konkurransekraft i lokalt næringsliv?

Hvert år handler det offentlige varer og tjenester for ca. 650 milliarder kroner. Det gir ansatte ved statlige og kommunale innkjøpskontorer en enorm innkjøpsmakt. Marsjordren fra politisk hold er klar: Innkjøpsmakten skal brukes til å nå klima- og naturmålene.

Ett av innkjøpernes verktøy er å stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester, ikke bare til selve varen eller tjenesten. Mange innkjøpere bruker denne muligheten, andre er redd for å gjøre det feil eller at byrden på leverandørene blir for høy.

• Hvordan påvirkes lokalt næringsliv når innkjøpere stiller miljøkrav til leverandøren?
• Er det egentlig relevant for innkjøpet at leverandøren jobber med miljø?
• Hvilken mulighet har offentlige innkjøpere til å kreve at leverandører av varer og tjenester forbedrer eget miljøavtrykk? Og bør regelverket endres?

Vi har med oss en jurist, en innkjøper, en representant for leverandørene, Miljøfyrtårn (sertifiseringsordning for miljøledelse) og DFØ (direktoratet med ansvar for offentlige anskaffelser) for å diskutere disse spørsmålene.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser. Marianne Breiland, LOs representant i utvalget, lytter til diskusjonen og gir en avsluttende kommentar.

Velkommen!