"Det muliges kunst" – det mest virkningsfulle er å få delta sammen med andre!

"Det muliges kunst" – det mest virkningsfulle er å få delta sammen med andre, dette gjelder også innen rehabilitering, paraidrett og helsesport.

Aktivitet og deltakelse gjennom livet for alle, - uavhengig av funksjonsnivå, alder, etnisk bakgrunn og bosted, bør være visjonen og målet for hele det norske samfunnet. Dette passer godt med regjeringens plan for funksjonshemmede for 2020 – 2030 med tittelen "Et samfunn for alle", som fremhever at inkludering og likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn og for at den enkelte skal kunne leve et fritt og selvstendig liv.

Veien frem til full deltakelse og likestilling er fortsatt lang. Skal vi nå dette målet må mangfold bli sett på som en ressurs for fellesskapet, og det må samhandles på tvers av etater, nivåer og profesjoner.

Med bakgrunn i over 50 års kompetanseutvikling på feltet vil panelet drøfte 5 pilarer vi mener må prege morgendagens tilbud til mennesker med ulike funksjonsvariasjoner.

• Vedvarende deltakelse preges av aktivitetsglede med venner og aktiv familie.
• Et fristed for læring og mestring er avgjørende for å komme i gang med aktiviteter.
• Deltakelse i aktiviteter krever riktige hjelpemidler, universell utforming og assistanse – nå.
• Med en som meg – praktisk erfaringsutveksling med mentorer gir god læring.
• Skal vi lykkes, må vi starte tidlig og få en identitet som aktive barn og familier– og holde på lenge.

Vi debatterer 4 forhold du vil kjenne deg igjen i;

Skal vi komme videre må vi slutte å snakke om det rette og begynne å gjøre det riktige. Hva venter vi på?

Skal vi som «leverer tilbud og tjenester» utgjøre en forskjell, må tilbud til målgruppen samkjøres og tilbud prioriteres til de som trenger det, når de trenger det.

Hvordan samhandler vi som gir tilbud/tjenester oss imellom? Konkurrerer vi om målgruppen?  Får noen alt og noen altfor lite?

Skal vi fremme reel deltagelse kan vi ikke akseptere at noen må vente 8-10 måneder for å få rett utstyr, assistanse eller tiltak igangsatt. Hvorfor godtar vi dette, eller gjør vi det?