Må sykepleierne hjelpe pasientene med teknologi?

Digitalisering innebærer at stadig flere offentlige tjenester krever større grad av selvbetjening. Det skaper utfordringer for dem som ikke mestrer teknologien eller språket de møter i de digitale løsningene. I mangel på bistand fra det offentlige, blir brukeren avhengig av uformelle hjelpestrukturer rundt seg. Digitale løsninger som kun passer for visse befolkningsgrupper er dermed med på å skape større ulikhet i samfunnet, og det er et demokratisk problem at ikke alle har lik tilgang til noe så viktig som helsetjenester. 

Dette er problemstillinger som blir belyst i det nordiske forskningsprosjektet «Infrastructures for partially digital citizens: Supporting informal welfare work in the digitized state». I prosjektet tar forskerne for seg det de kaller ‘digitalt utsatte borgere’ og som dermed strever med å få tilgang til helse- og velferdstjenester de har rett til og behov for. I mangel på bistand fra det offentlige, blir brukeren ofte avhengig av uformelle hjelpestrukturer rundt seg.

Forskerne i prosjektet har gjort et kartleggingsarbeid for å danne seg et tydeligere bilde av hva som skjer når innbyggere møter digitale barrierer. I tillegg kartlegges det hjelpearbeidet som utføres av hjelpere som pårørende, andre nære og ansatte i kommunale helse- og sosialtjenester. Våren 2023 er det blant annet i regi av prosjektet gjennomført en stor kartlegging av sykepleieres digitale hjelpearbeid i Norge.

Under arrangementet vil resultater fra spørreundersøkelsen blant sykepleiere, generelle problemstillinger knyttet til digitalt utenforskap og hjelperens rolle bli belyst.

Dette arrangementet etterfølges av og sees i sammenheng med arrangementet ‘Video for alle’ som avsluttes med en diskusjon rundt temaet «Klarer vi å tilby digitale velferdstjenester slik at de som trenger det mest også vil ha nytte av tjenestene?»