Nevrokirurgi – fra fantasi til virkelighet

I hjernekirurgien tar vi i bruk nye løsninger i raskt tempo og teknologisk utvikling gir nye behandlingsmetoder. Metoder inkluderer prosedyrer inne i hjernen og utenfor hjernen med ultralyd, laser, strøm og klassiske kirurgiske instrumenter.     

Pasienter med bevegelsesforstyrrelser (skjelving og ufrivillige bevegelser) som skyldes Parkinson, har allerede i mange år hatt glede av teknologi i form av stimulator under huden koblet til elektroder som ligger dypt i hjernestrukturer. Elektrodene gjør at bevegelsesforstyrrelsene reduseres eller forsvinner. Pasienter med epilepsi kan ha nytte av stimulering av en dyptliggende nerve på halsen og ulike former for hjernekirurgiske inngrep, for å redusere epileptiske anfall. Men – robotassistert hjernekirurgi som allerede er i bruk andre steder en normal ting, er ennå ikke en realitet i vårt foretak, Oslo universitetssykehus (OUS) har ikke sett seg i stand til å anskaffe den nødvendige roboten. 

Utviklingen stopper ikke der! Ny behandlingsform er allerede en realitet for pasienter med skjelving; fokusert ultralyd som gjøres i en MR maskin. I denne behandlingen ligger pasienten med hodet i en vannavkjølt hjelm med mange ultralydshoder – dette gir millimeterpresisjon uten at stort kirurgisk inngrep er nødvendig. Behandlingen er skånsom og aktuell for flere pasientgrupper enn de som i dag får operert inn stimulatorer. Tilbudet er tilgjengelig i Danmark og Sverige allerede. Spørsmålet er om OUS vil bli i stand til denne type investeringer, med den finansieringsform og det fokus på innstramming som gjelder i helseforetakene? Kan et foretak med mange landsfunksjoner overhodet holde tritt med den teknologiske utviklingen – ligger det til rette for det?