Er regelverk for bruk av data i ferd med å kvele digitaliseringen av Norge?

Mens Ola og Kari Nordmann villig deler personlige data med Kina og USA via apper, mobiltelefoner og internettjenester, bremser myndighetene digitaliseringen her til lands med begrunnelse i personvern, sikkerhet og svindelbeskyttelse. Digitalisering er helt sentralt for gi både samfunnet besparelser, skape nye arbeidsplasser og bedre løsninger. Nødvendig for denne digitaliseringen er bruk av teknologi som baserer seg på datadeling eller bruk av offentlige data. Er digitaliseringen i ferd med å kveles av myndighetens iver etter å regulere bruk av data om oss?

Har ikke myndighetene tillit til næringslivets evne til å håndtere data? Hvorfor må vi samtykke når vi likevel ikke bryr oss om hva informasjonen benyttes til? Er det EU-regelverk som er grunnen til disse begrensningene? Hvordan kan vi legge til rette for at Norge kan bli best i klassen på digitalisering? Hva må til for at næringslivet kan benytte offentlige data til å skape arbeidsplasser og gode tjenester?