Folk og røvere i Oslo by

Norske fengsler blir ofte sammenlignet med, og karikert som, fengselet til politimester Bastian i Kardemomme by. Et fengsel der røverne ikke blir hardt straffet, men vasket og klippet, soner midt i byen, holder konserter på torget og får jobb etter evner og ønske. 

Likevel vet vi at virkeligheten i norske fengsler er langt fra idealsamfunnet til Thorbjørn Egner. Innsatte soner på svært inngripende sikkerhetsnivå. Fengsler flest ligger langt unna bysentrene. Selv om et av Kriminalomsorgens bærende prinsipper er normalitetsprinsippet, likner lite av hverdagen på livet utenfor murene. 

Debatten om plassering av et nytt Oslo fengsel preges av en oppfatning av fengsler som en belastning på naboer rundt. Kriminalomsorgen arbeider ut fra en visjon om å skape gode naboer. Bør ikke fengsler da være like naturlig i nabolaget som en skole, lege eller nærbutikk? 

På Arendalsuka spør vi oss:

Hvilke forventninger har vi til fengsler, og er de realistiske?
Hvordan kan vi benytte innsatte som en ressurs i bygd og by? 
Hvorfor er det så viktig å beholde et fengsel i Oslo?
Betyr kontakt med livet utenfor murene noe for innsatte?
Hva må til for at Oslo fengsel ikke blir en belastning, men en verdi for folk? 

Velkommen til Tyrilis tak i Arendal, torsdag 17. august.