Hva kan vi gjøre med mannsunderskuddet i høyere utdanning?

I likestillingslandet Norge er høyere utdanning sterkt kjønnsdelt. Dette har langsiktige konsekvenser for arbeidslivet og samfunnet. Siden 1970-tallet har kvinneandelen på mannsdominerte utdanninger økt kraftig, og kvinnene har til en viss grad tatt over noen statusfag som før var mannsdominerte – som medisin, juss, psykologi og økonomi. Også på en del av ingeniørutdanningene har kvinneandelen økt betydelig.

Menn har derimot ikke gått inn i de kvinnedominerte utdanningene på samme måte. I dag er kvinnene særlig overrepresentert på helse- og omsorgsfag og lærerutdanning, men de dominerer også på fag som sosiologi, sosialantropologi og pedagogikk.

• Er det egentlig et problem om bare kvinner ønsker å bli sykepleiere, leger, lærere, barnevernspedagoger, psykologer og bioingeniører?
• Kan kvotering av menn på kvinnedominerte fag være løsningen?
• Hva må utdanningsinstitusjonene selv gjøre for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte fag, og hvilket ansvar har politiske myndigheter i dette arbeidet? 
• ​Hva vet vi egentlig om effekten av ulike tiltak for å bedre kjønnsbalansen i utdanning og arbeidsliv?

Program:  

• “Kjønnsdelte utdanningsvalg og mannsunderskuddet i høyere utdanning”. Innledning ved forskerne Runa Brandal Myklebust og Sara Seehuus, Institutt for samfunnsforskning. Vi får en kort introduksjon til den historiske utviklingen i kjønnssammensetning i høyere utdanning, og hvordan underrepresentasjonen av menn henger samme med kjønnsdelte utdanningsvalg. Deretter går forskerne gjennom forklaringer på hvorfor menn velger bort kvinnedominerte utdanninger. 

• Tine Arntzen Hestbek, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU, forteller om NTNUs erfaringer med rekruttering av mannlige studenter til kvinnedominerte fag.  

• Panelsamtale

  • Ordstyrer: Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi, NTNU

Servering: Kaffe, te og vann