Hvem har betalingsvilje for klimakutt og biogass som tiltak i landbruket?

Landbruket står for litt over 9 prosent av Norges samlede klimagassutslipp idag, i overveiende grad på grunn av utslipp av metan og lystgass fra dyrehold, jord og gjødsel. Det ligger et stort uutnyttet potensiale i å utnytte husdyrgjødsla til biogassproduksjon. Allerede i 2009 vedtok Stortinget at det skulle tilrettelegges for at 30 prosent av husdyrgjødsla skulle gå til biogassproduksjon innen 2020. Allikevel går kun 1 prosent av husdyrgjødsla i Norge i dag til biogassproduksjon. Å bruke husdyrgjødsla til å lage biogass og biogjødsel vil kunne redusere direkte utslipp fra landbruket, biogassen kan erstatte bruk av fossil energi, og det vil bygge opp under en mer robust jordbrukssektor som baserer seg på sirkulære verdikjeder. Med riktige virkemidler kan landbruket oppnå store klimagevinster. Vi har allerede flere eksempler på dette i Norge, for eksempel gjennom Bio Jæren-prosjektet som har opp mot 100 000 tonn i Co2-besparelser.

Når biogjødsel og biogass har så stor klimanytte, hvorfor har vi ikke klart å nå dette målet og hvem er det som skal ta kostnaden når landbruket skal bli mer bærekraftig?