Forutsetninger for å utvikle kunnskapsbaserte beslutninger og praksis er ujevnt fordelt i kommune-Norge. Ikke minst er forskningsinnsatsen for, i og med kommunene, forsvinnende liten sammenlignet med andre deler av samfunnet, særlig sett i lys av deres viktige rolle som samfunnets store velferdsleverandør. Mer enn noen gang må kommunene prioritere og gjøre de viktige tingene på de riktige måtene for å levere bærekraftige og likeverdige tjenester for fremtiden. Hvordan sikre forskningsinnsats og kunnskapsstrukturer som gir oss både kunnskap og erfaringer?