Spionasje i norsk utdanning og forskning

Bli med når vi diskuterer trusselbildet i kunnskapssektoren! Må bare enkelte forskningsmiljøer være årvåkne, eller må hele kunnskapssektoren ruste seg bedre mot sikkerhetsutfordringer? Fokus på konkrete trusler kan kjøle ned internasjonale samarbeid med toneangivende forskningsnasjoner. Hvordan sikrer vi gode internasjonale samarbeidsflater i lys av den globale utviklingen? Er det mer enn nasjonale sikkerhetsinteresser som står på spill i kunnskapssektorens internasjonale samarbeidsflater? Hva med tilliten til selve forskningen? 

Hvordan får vi til ansvarlig internasjonalt samarbeid? 

Noen av landene som har hatt sterk vekst i både i omfang og kvalitet i sin kunnskapsproduksjon pekes nå på som høyrisikoland i de åpne trussel- og risikovurderingene fra norske sikkerhetsmyndigheter. Norge er avhengig av bredt internasjonalt samarbeid, med ledende nasjoner, for at vi skal holde oss i forskningsfronten. I Norge spiller forskning og høyere utdanning en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Vi er ikke selvforsynt med kompetanse, og vi er avhengig av bredt internasjonalt samarbeid i forskning og høyere utdanning for å tiltrekke oss, identifisere og rekruttere fremtidens kritiske kompetanse. 

Norske sikkerhetsmyndigheter har de siste årene sett at stadig flere trusler rettes mot kunnskapssektoren. Forskningsmiljøer utsettes for spionasje og innfiltrering. De ser også brudd på eksportkontrollforskriften for kunnskapsoverføring. Nasjonale trusselvurderinger peker blant annet på norsk verdensledende undervannsteknologi som et mål for utenlandsk etterretning og industrispionasje. Undervannsteknologien er utviklet til sivile formål, men kan også utnyttes militært på måter som kan undergrave nasjonal sikkerhet og vårt sikkerhetssamarbeid innenfor NATO. 

Den russiske angrepskrigen på Ukraina har ført med seg en geopolitisk tilspisning der teknologi og kunnskapsutvikling står sentralt. Kritiske søkelys har den siste tiden vært rettet mot samarbeid med kinesiske universiteter med bånd til kinesisk militær. Internasjonale forhold gir kryssende hensyn og interesser knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid på den ene siden og truslene mot nasjonale interesser og sikkerhet på den andre. Hvordan får vi til ansvarlig internasjonalt samarbeid? 

Foreløpig program:

• Mat og mingling fra kl 11.00 -11.30
• Arrangement med panelsamtale fra 11.30 - 12:15

Panel:

• Sveinung Skule, Direktør, Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir)
• Mari Sundli Tveit, Administrerende direktør, Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
• Inger Haugland, Avdedlings direktør for Kontraetterretning, Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
• Mette Halskov Hansen, Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Universitetet i Oslo (UiO