Omkamp om trossamfunnsloven - til glede eller besvær?

Barne- og familiedepartementet har varslet at forslag til endringer i trossamfunnsloven er rundt hjørnet. De varslede endringene går blant annet på antallskrav for å bli registrert under loven, kjønnsbalanse i styrer og demokratisk styringsorganer. Vi tar debatten: Hva utgjør en best mulig trossamfunnslov, og hvorfor trengs en ny allerede nå?

STLs råd, med representanter fra Norges bredde av tros- og livssynssamfunn, har stilt spørsmålstegn ved hvorfor disse endringene kommer så fort. Loven tredde i kraft i 2021. Vi høster fortsatt erfaringer, og ingen evaluering har vært gjennomført. Hva haster med disse endringene for regjeringen nå?

Norges Kristne Råd har vært en av de tydeligste på at det å øke medlemskrav vil ha skjebnesvangre konsekvenser for flere minoritetskirker. F.eks. kvekersamfunnet vil ikke ha noen de naturlig kan slå seg sammen og risikerer dermed å falle utenfor ordningen. Hvordan kan slike innskrenkninger rettferdiggjøres, og samsvarer det med Grunnlovens §16 om å «understøttes på lik linje»?

Med tanke på at det i 2025 er 200 år siden en gruppe kvekere av forfølgelsesgrunner så seg nødt til å emigrere til USA, og med det starte emigrasjonsbølgen, hvordan kan vi se på at nettopp Kvekersamfunnet er blant de som står i fare for å miste registreringen og dermed understøttelsen? 

Demokratisering og kjønnslikestilling er ikke et ukjent tema for tros- og livssynssamfunn, spesielt ikke for de som engasjerer seg for samarbeid både på tvers og med det offentlige, slik STL gjør. Tros- og livssynssamfunnene er frivilligbaserte organisasjoner, hvor folk engasjerer seg ved siden av jobb og hverdagsplikter – så mye eller lite de har kapasitet til. Hva trengs for å fremme dette arbeidet ytterligere, og skal det være mest pisk eller gulrot?

Flere trossamfunn organiserer seg nødvendigvis ulikt når det gjelder ansvar for teologiske spørsmål og administrative spørsmål. Vil eventuelle økte krav om demokratisering rokke ved dette prinsipielle skillet?

Er det reguleringer og ordninger som sektoren trenger, men som regjeringen ikke forslår? Hva for eksempel med helligdager? I en moderne tid med økt mangfold og ny reiseteknologi, er det ikke bedre at våre innbyggere tar bevisste valg om hvilke dager som er viktig for dem selv? Eller vil dette skape fullstendig kaos, undergrave vår felles kulturarv og få selve samfunnslimet til å gå i oppløsning.

Nyhetsleder i avisa Vårt Land, Morten Marius Larsen, er ordstyrer for paneldebatten.

Før debatten holder fire representanter fra ulike trossamfunn korte innlegg med sine perspektiver.

Velkommen

Vi inviterer deg til  Arendals nyeste og mest ekstraordinære lokale: Håpets katedral! Det er en livssynsåpen og vakker katedral på vann, laget av havplast og bygget av et frivilligkorps fra ulike religioner og livssyn. 

Strømming og tilgjengelighet

Det vil strømmes via STLs og Norges Kristne Råds kanaler.

Panelet bruker høyttalere og mikrofoner.

Det er rullestolvennlig bro/landgang fra land til katedralen.