I sommer ble det brudulje da fotballaget IK Start og Kunstsilo lanserte sitt rykende ferske samarbeid. To sterke merkevarer på det sindige Sørlandet ønsket å forene krefter og utvide perspektivet til sine respektive besøkende. Samarbeidsavtalen og lanseringen, med felles fremføring av Start-hymnen i pausen under en hjemmekamp, er blitt beskrevet av utenforstående aktører som alt fra absurd teater til rørende vakkert – og fra veldig pinlig til et klokt strategisk grep.
Flere i kunstnermiljøet tente på alle pluggene og langet ut i media: Hvor ble det av satsingen på kunst og kunstnerisk innhold i Kunstsiloen? Hvorfor hadde de ikke sett eller hørt noe om dette på lange tider? Kunstnerne fryktet at Kunstsiloen blir en ren underholdningsarena med kunsten som statist - i beste fall.
Debatten tangerer mange viktige spørsmål: Hvor går grensen mellom kommersielt sirkus og faglig formidling? Går det an å kommersialisere kunstmuseene uten at det går på bekostning av hovedoppdraget til museet: å samle, bevare og vise kunst? Hvordan kan museene nå ut til flere og nye brukergrupper? Kan man samarbeide med alle typer aktører for å nå publikum uten å miste integriteten?
Har Kunstsilo gått for langt?
Vi tar debatten med direktør for SKMU Reidar Fuglestad, kunstner og kurator Jan Freuchen, kulturredaktør Karen Kristine Blågestad og leder av ICETHICS i ICOM Kathrin Pabst. Subjekt-redaktør Danby Choi leder debatten
