Etter 30 år med fremgang, peker nå indikatorene som måler kvaliteten på styresett nedover. All fremgang for demokratiske rettigheter siden 1989 er ila et par år nullet ut (V-dem). Undersøkelser viser at bare 3% av verdens befolkning bor i land med åpne sivile samfunn (CIVICUS). Denne tilbakegangen i demokratiske rettigheter har i mange tilfeller stor folkelig støtte (International IDEA). Land sine systemer for fordeling, bruk og kontroll av makt blir stadig mindre inkluderende, og møter i mindre og mindre grad gode formelle kontrollmekanismer. Likevel øker protestbølgene og den folkelige mobiliseringen rundt enkeltsaker som klima, rettigheter og økonomisk rettferdighet.
Norge har godt styresett som en av sine utviklingspolitiske prioriteringer. Men er måten samfunn styres viktig for menneskelig og bærekraftig utvikling? Er demokratifremme i bunn og grunn bare et vestlig prosjekt ment for å utvide sin innflytelse? Nyter demokratiet som styreform fortsatt bred støtte? Er måten land styres på noe andre land egentlig skal ha noen mening om? Hvilken rolle kan og bør norsk utenrikspolitikk spille?
