Panelsamtale: Digitaliseringstoget kjører fra 600 000 nordmenn - alle må med!

600 000 nordmenn er lite- eller ikke digitale, men til tross for det digitaliserer samfunnet tjenester for innbyggere og næringsliv i stort tempo. Hva gjør det med samfunnet vårt om mer enn 10 % av befolkningen ikke får tilgang på like gode tjenester som alle de andre? Er vi i ferd med å skape et samfunn med digitale A- og B-borgere?

Digitaliseringsdirektoratet har gjennom sitt arbeid med livshendelsen «Dødsfall og arv» gjennomført et stort innsiktsarbeid hvor vi har intervjuet etterlatte og aktører som er del av livshendelsen. Innsikten i undersøkelsen peker det på digitale, sammenhengende tjenester som svaret på hvordan vi skal gjøre det bedre og enklere for de etterlatte å utføre de nødvendige oppgavene de må igjennom etter at en nær og kjær er gått bort. Men, er det kun digitalisering som er svaret?

Mange av de etterlatte er gamle eller syke mennesker som er lite digitale. De etterlatte forteller også om at de i sorgen har liten mental kapasitet til å håndtere alle gjøremålene. Men det handler ikke bare om alder, det handler like mye om kultur, lite norskkunnskaper, funksjonsnedsettelser osv.

Når offentlige etater, kommuner og næringslivet digitaliserer sine tjenester: Hvordan sikrer vi at de ikke-digitale brukerne får like god tilgang på tjenester som de digitale? Og hva betyr det for samfunnet hvis de ikke får det samme tilbudet?

I denne panelsamtalen ønsker vi å diskutere:

• Hvilke kostnader, menneskelige og økonomiske, medfører det at mange borgere ikke har tilgang til tjenester i samme grad som de som er digitale?
• Hva gjør det med samfunnet vårt hvis vi får digitale A- og B-borgere?
• Hva betyr det for samfunnet hvis vi ikke klarer å tilby gode tjenester til de ikke-digitale?
• Klarer vi å tilby tjenester til alle innbyggere som gjør at alle kan delta i samfunnet på like vilkår?
• Hvorfor har vi ikke en helhetlig strategi for å løse disse utfordringene?