Det krangles, klages, sytes og bæses. Sykehus, infrastruktur, fotball og fiskeri. Når samarbeidet svikter i nord må aktører i sør ta styringa, og muligheter glipper. Samtidig har de ulike delene av Nord-Norge svært forskjellige utfordringer, og avstandene er store.
Alle som leser tegneserier, kjenner kranglene mellom nabo Jensen og Donald Duck. Nabokrangler er de mest intense og hatefulle av alle krangler. Det donaldske naboskap er definitivt på plass i Nord-Norges nyere historie. Mellom Tromsø og Bodø, Mosjøen og Mo i Rana, Sortland og Hadsel, Alta og resten av Finnmark – og så videre.
Og aller fremst går ofte redaktørene i de forskjellige lokalavisene.
Samtidig preges debattene og flere regioner av skepsis til nye etableringer – noen steder sterkere enn andre, og særlig mot grønn industri og energi. Hva blir konsekvensene av denne lokale motstanden?
I denne bolken får vi et blikk på Nord-Norge fra investorer, politikere og mediefolk. De diskuterer om det er realistisk at Nord-Norge i større grad kan samarbeide som én region.
Hva skjer med investeringer og næringslivsetableringer i nord når protestene blir store, og politikken følger etter?
Er det behov for mer samarbeid i nord – og bør det være mål om å få til en region på sikt? Eller gjør de store avstandene og ulikt næringsgrunnlag at en nordnorsk region er irrelevant og et luftslott?
I stedet for å krangle om ei lita kake – hvordan kan nordnorske aktører samarbeide mer for å gjøre kaka større?
Hva er sunn konkurranse og patriotisme, og hva skader landsdelen? Er det mer samarbeid enn det som vises på overflata?