Det er ett år siden Taliban tok tilbake makta i Afghanistan etter 20 år med NATO og vestlige militær tilstedeværelse. Å styrke kvinners rettigheter var et uttalt mål for vestens engasjement i Afghanistan. En rekke kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble skolert og oppmuntret til å ta en aktiv rolle. Kvinner ble valgt inn i parlamentet og hadde framtredende roller i politikk og samfunnsliv.
Den dramatiske maktovertakelsen av Taliban i august i fjor skapte en farlig situasjon for mennesker aktive i det sivile samfunn, men også for journalister, dommere, advokater og ansatte som hadde jobbet i statlige eller uavhengige institusjoner, for politiske aktive, og særlig for kvinner.
Mange flyktet og mange ble evakuert til vestlige land. Noen få av disse kom til Norge i tråd med norske prioriteringer om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i risiko og i norsk satsning for agendaen «kvinner fred og sikkerhet». I samsvar med norsk flyktning- og integreringspolitikk ble de bosatt over hele landet, langt fra hverandre og fra fagmiljøer som kunne være mulige samarbeidspartnere for å fortsette arbeidet for menneskerettigheter i Afghanistan.
Flere opplevde å bli deaktivert etter at de kom til Norge. Overgangen var stor fra livet som politisk aktiv og menneskerettighetsarbeid, til å bo i en liten kommune med begrensede muligheter til å reise og delta både sammen med norske organisasjoner og institusjoner, men også som en del av et større internasjonalt nettverk.
Vi inviterer til samtale om hvordan afghanske menneskerettighetsforsvarere og politiske flyktninger kan fortsette sitt engasjement fra Norge.
Samtalen fasiliteres av Hasina Shirzad og Norunn Grande, Nansen Fredssenter