Med kunnskapen om fordelene med fysisk aktivitet -hvorfor brukes det ikke mer i psykisk helsearbeid?

LEDERE: Professor Bjørge Herman Hansen – Institutt for Idrett og Kroppsøving & førsteamanuensis Kjersti Karoline Danielsen – Institutt for Ernæring og Folkehelse, Forskningsgruppen Physical Activity and Health Across the LifeSpan (PAHLS), UiA

INTRODUKSJON: Psykisk helse skapes gjennom hele livet der menneskene lever sine liv. De fleste mennesker opplever psykiske helseutfordringer i løpet av livet, enten ved å selv få psykiske plager, eller ved at familiemedlemmer eller venner blir berørt. Byrden av psykiske helseutfordringer øker og har alvorlige helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Det er behov for lavterskel- og lett tilgjengelig tiltak, som mennesker selv kan benytte for å mestre og styrke sin psykiske helse. Fysisk aktivitet er et alternativ.

Fysisk aktivitet har positiv effekt på en rekke symptomer ved ulike psykiske helseutfordringer, minst tilsvarende effekt som tradisjonelle behandlingsformer, og gir helsefremmende erfaringer som felleskap, tilhørighet og mening. Voksne med alvorlige psykiske lidelser er mindre fysisk aktive, og lever kortere enn befolkningen ellers. Mye av overdødeligheten knyttes til somatisk sykdom, hvor fysisk aktivitet har god effekt som forebygging, helsefremming og behandling. Anbefalingene for fysisk aktivitet er minst 150-300 minutter moderat intensitet per uke, og de gjelder også for personer med psykiske helseutfordringer. Fysisk aktivitet som «mirakelkur»– gitt som en pille – ville alle tatt.

Koronapandemien viste hvor sårbare vi mennesker er når fellesskapet med andre begrenses, likevel ser det ut til å ha blitt viet mer oppmerksomhet til behovet for flere terapirom fremfor å skape arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap. Hva med å rette oppmerksomheten i behandlings- og rehabiliteringssammenheng i større grad mot aktivitetstilbud som finnes i samfunnet– fremfor tradisjonelle terapirom?

PANELSAMTALE

Vi undres oss over: hvorfor tas ikke fysisk aktivitet i større grad i bruk som tiltak i psykisk helsearbeid og hva skal til for å øke bruken av fysisk aktivitet? Paneldeltakerne svarer utfra sin bakgrunn:

Ole Petter «treningslegen» Hjelle. Hjerneforsker, fastlege, forfatter av boken «Sterk hjerne med aktiv kropp», foredragsholder og brennende engasjert i de positive effektene av fysisk aktivitet.

Toril Moe, Idrettspedagog. 40 års erfaring med tilrettelagt fysisk aktivitet for personer med psykiske helseutfordringer, ansvarlig for Gaustadløpene i 30 år, skrevet fagbøker og holdt foredrag om fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid.  

Vegar Nilsen, Fylkesdirektør folkehelse i Agder. Tidligere kommuneoverlege og folkehelsekoordinator i Søgne kommune. Spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin og doktorgrad i forebygging av type 2 diabetes.

Tor Kapstad, Fritidsenheten i Kristiansand kommune som fritidsleder innen idrett og friluftsliv. Lang erfaring med tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus, og IK Start gatelag i Kristiansand.

Åpent for spørsmål - vel møtt!