Skal samfunnet utvikle seg i en bærekraftig retning, kreves det endringer og omstilling. Dette innebærer ofte nye krav til hvordan organisasjoner skal agere. I praksis vil ofte ulike behov og forventinger fra ulike grupper komme i konflikt med hverandre. Hvordan løser vi disse utfordringene der «alle» er enige om behovet for nye løsninger, men der dette samtidig skaper nye utfordringer?
Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS ønsker å belyse ulike sider ved omstillingsprosesser som gjøres i bærekraftens navn. I første paneldebatt ser vi på hvordan den nye Aktsomhetsloven påvirker reiselivet, og hvordan bransjen kan sikre et bærekraftig reiseliv som ivaretar menneskerettighetene. I andre paneldebatt vender vi oppmerksomheten mot bærekraftens pris og bakside. Hvilke dilemmaer står man overfor når omstillingsprosesser ikke er sosialt bærekraftige for lokalsamfunnet? Hvor ligger ansvaret? Og hvem betaler bærekraftprisen?
Del 1:
Hva nå, reiselivsbransjen - har vi god samvittighet i bagasjen?
Et bærekraftig reiseliv har et stort ansvar for menneskerettigheter på destinasjonene i Norge og i utlandet, og er et viktig ledd i arbeidet mot å nå FNs bærekraftmål. Med utgangspunkt i Åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli i år, vil vi i debatten diskutere hvordan den nye loven vil regulere reiselivets ansvar for menneskene/barna på destinasjonen. Hva omfatter denne loven for reiselivsnæringen i Norge, hvilke krav bør det stilles og hvor omfattende blir det?
Deltakere:
Ordstyrer: Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.
Del 2:
Hva gjør vi når etableringen av grønn energi og digital omstilling utvikler seg til verbale krigssoner i lokalsamfunn?
Store samfunnsomstillinger slår ofte ned som et lyn i de lokalsamfunn der ny infrastruktur planlegges. Det gjelder f.eks. vindturbiner og batterifabrikker i den grønne omstillingen og datasentre i digitaliseringen. De nye anleggene medfører inngrep i naturen og endringer av landskap og steder hvor hverdagslivet leves. Samtidig kan de politiske prosessene true naboskap og skape nye konfliktlinjer i lokalsamfunnet.
Panelet vil belyse hva som skjer med sted og lokalsamfunn når omstillingen slår ned. Hva er de menneskelige omkostningene, og hva kan vi som samfunn gjøre for å unngå eller redusere dem? Hvordan kan skjeve maktforhold utjevnes for å beskytte lokalsamfunnene som tilfeldigvis kommer til å «ligge i veien» for omstillingen?
Deltakere:
Ordstyrer: Ingeborg O. Vinge, universitetslektor, UiS.