Enkelte deler av innvandrerbefolkningen er sterkt overrepresentert i smittestatistikken og i covid-19-relaterte sykehusinnleggelser. Innvandrere fra Afrika har sammenlignet med personer født i Norge, hatt en betydelig høyere andel dødsfall som følge av pandemien. Det er flere årsaker til dette, og måten koronainformasjonen ble spredt på er trolig en av dem. Koronakommisjonen slår fast at informasjon ikke nådde fram til deler av befolkningen. Hva gikk galt i myndighetenes kommunikasjon med deler av innvandrerbefolkningen under pandemien? Hva fungerte? Og hva kan vi lære av dette?
Koronakommisjonen slår fast at de som hadde ansvaret for kommunikasjonsstrategien under pandemien ikke tenkte på at det kunne være utfordringer med å nå deler av innvandrerbefolkningen. Det manglet systematisk arbeid for å nå fram til språklige minoriteter. Det fantes heller ikke en gjennomtenkt strategi for hvordan myndighetene kunne nå miljøer som ikke følger med i norske medier og er lite vant til at viktig informasjon blir formidlet skriftlig.
Samtidig vet vi at både myndigheter og frivilligheten jobbet på spreng for å få informasjon ut til flest mulig. Hva fungerte og hva fungerte ikke – lokalt og nasjonalt? Fafo har invitert medlemmer av koronakommisjonen, myndighetene og frivillige organisasjoner til samtale og diskusjon.
Ordstyrer er Ida Kjeøy, Fafo
