Hvordan kan stiftelser bidra i nytenkningen om finansiering av forskning og innovasjon?

– Norge og verden står overfor store utfordringer, og kunnskap er den viktigste ressursen for å møte utfordringene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. For å lykkes med omstilling må vi være villige til å investere. 

I oktober 2022 skal regjeringen legge frem revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I Forskningsrådets innspill til langtidsplan fremheves at finansiering av forskningsinnsats krever nytenking. Det er behov for større grad av samfinansiering mellom det offentlige og private. 

Derfor har Forskningsrådet satt såkalt ‘blended finance’ på agendaen, både strategisk og operativt. I en policy dokument fra forskningsrådets internasjonale Advisory Board, løftes en rekke viktige spørsmål:

•  I hvilken grad er finansielle miljø forberedt til å engasjere seg i partnerskap for vitenskap, teknologi og innovasjon (STI)?  
• Hvilke partnerskap og mekanismer trengs for å utløse slike investeringer?
• Hvilken rolle kan staten spille? Hvilken rolle kan forskningsrådet ta?

Vi lurer dessuten på

• Hvilken rolle kan stiftelser ta? Hvordan kan stiftelser bidra mer og bedre i STI-partnerskap?
• Hva har fjerning av gaveforsterkningsordningen for forskning medført?
• Hvordan kan ny stiftelseslov best legge til rette for offentlig-privat finansieringssamarbeid?

I Norge er det rundt 6300 stiftelser, med en samlet bokført egenkapital på rundt 200 milliarder. En betydelig andel av de om lag 6 milliarder kronene som norske stiftelser hvert år bidrar med inn i det norske samfunnet går til forskning.

Tre stiftelser med erfaringer fra STI-partnerskap vil dele utfordringer og muligheter innen offentlig-privat samfinansiering:

• Stiftelsen Dam har tildelt 6 milliarder kroner til helsefrivillighet, fordelt på nær 13000 prosjekt og 1000 forskerstillinger. Allerede i 2017, tok Dam initiativ til økt offentlig-privat samarbeid og erfaringsutveksling.    
• Trond Mohn Stiftelse har en grunnkapital på 3,1 milliarder. Stiftelsen har tildelt totalt 1,6 milliarder kroner til finansering av forskning innen et bredt spekter av fagområder og med et langsiktig perspektiv. Oftest inngår støtten i spleiselag med offentlige forskningsmidler. 
• Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har nær 700 millioner i grunnkapital, og har blant annet etablert 24 K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning ved norske medisinske fakulteter og  universitetssykehus.

I norsk sammenheng er familiene Mohn og Jebsen unike, og gir forskningsmiljøene enestående fortrinn i det langsiktige arbeidet med å etablere forskning på høyt internasjonalt nivå. Kanskje blir det flere lignende stiftelser i fremtiden? Stiftelsesforeningen får stadig henvendelser fra enkeltpersoner og familier som lurer på om de skal etablere stiftelse. Hvilke gode råd bør de få, hvis de skal være godt rigget for ‘blended finance’?

Hvilke innspill har mottakerne? Hva syntes universitets- og høyskoler at det er viktig at stiftelsene, forskningsrådet og staten er oppmerksom på for at blandet forskningsfinansiering skal virke best?