I 1972 blei paragraf 213 avskaffa og homofili blei med det avkriminalisert i Noreg. Den skeive bevegelsen har sidan den gong kjempa og gjort store framsteg for å sikre rettar og likeverd i samfunnet. Men sjølv om det i år har gått 50 år sidan avkriminaliseringa i Noreg, er det fortsatt mange kampar å kjempe. Vi ønskar å sjå på nokon av notidas utfordringar og rette fokus på idretten både i Noreg og internasjonalt. For mange homofile har ikkje idretten vore ein trygg plass å være seg sjølv. Kvifor er det fortsatt slik at det i fleire idrettar er vanskeleg å stå fram og kva kan gjerast for å endre på dette?
I kjølvatnet av at fleire regimer har arrangert store idrettsarrangement har det nye begrepet sportsvasking oppstått. Idretten blir brukt til å lage ein positiv fasade for regimer og statsleiarar som bedriver brudd på menneskerettar og som har tydeleg anti-LHBTIQ syn og politikk. Kva kan gjerast for å hindre at store idrettsarrangement ikkje blir misbrukt som propaganda for regimer og korleis kan vi sørge for at det skal være trygt for skeive idrettsutøverar, publikummarar, folk i støtteapparatet og andre som er skeive, til dømes i under fotball-VM for herrar i Qatar?