Arkitekturen er sentral for de næringsstrategiske grep både byene og distrikts Norge må gjøre for å skape attraktivitet.
Arkitekturopprøret er symptomer på at det bygde miljø ikke sees på som en målbar faktor når en skal løse samfunnsutfordringene; gjøre byer og steder attraktive for investering og skape ny vekst i det grønne skiftet.
Arkitekturen utløser kraften til å skape attraktivitet, innovasjon, grunderskap, og penger inn i kommunekassene.
I Sverige er Riksarkitekten en strategisk rådgiver til den politiske ledelsen, og de snakker tett sammen i forbindelse med budsjetteringen av næringsstrategien.
Forhenværende Kommunal- og moderniseringsminister Nicolay Astrup lanserte et innspillsforum som motsvar til Arkitekturopprøret vi opplevde vinteren 2020-2021. Hypotesen var at vi ikke bygger med god nok kvalitet, og at byområdene i nye utbyggingsprosjekter oppleves som visuelt fattige og ikke er menneskevennlige.
Innspillsforumet for arkitektur, bokvalitet og nabolag resulterte i dokumentet Arkitekturløftet, som ga 5 råd til statlige myndigheter:
Tydeliggjør statens ansvar og mål for arkitekturløftet
Invester i kommunens ressurser og kompetanse
Etabler nyskapingsprogram for arkitektur og bygde omgivelser
Løft samarbeid og innbyggermedvirkning
Styrk kvalitet og bærekraft i regelverket
Sentrale utfordringer som vi ønsker å adressere:
Hvordan – konkret - vil Regjeringen ta tak i anbefalingene fra Arkitekturløftet om
ny statlig stilling: Riksarkitekt
styrke kompetansen i kommunene
innføre plikt til å stille kvalitetskrav
etablere nyskapingsprogrammer
styrke utdanningen
Hvordan skal ny strategi faktisk bidra til bedre arkitektur, bokvalitet og nabolag?
