Det er liten tvil om at tøffere klimakrav til leverandører fra det offentlige og private blir en av de viktigste drivkreftene i det grønne skiftet.
Men hva skjer med alle de små og mellomstore bedriftene som mangler kompetanse på klimafeltet, eller ikke har råd til å betale flere hundre tusen kroner for å få på plass utslippstall og klimaregnskap? Klimaregnskap og klimabudsjettering kan være både dyrt og komplisert.
Norge er et land bygget av små, lokale bedrifter. Serveringssteder, leverandørbedrifter, håndverkere og bønder. Alle er de del av den verdikjeden som nå skal tallfestes og alle er de overlatt til å finne ut av hvordan helt på egen hånd.
Norske myndigheter tilbyr ingen rådgivningstjenester, ingen database med tilgjengelige klimadata på innsatsfaktorer og ingen malverk som disse kan bruke når bedrifter som Orkla, Jernia, Equinor eller Coor krever det.
Risikerer vi å kaste småbedriftene ut med det skitne badevannet? Er det bare de store aktørene, med full kontroll over alle utslippsfaktorerer som skal få levere inn til offentlige anbud?
Klimaregnskap er en forutsetning for å lykkes med grønn omstilling. Men klimadata mister verdi når alle bruker forskjellige tall og store deler av næringslivet mangler kompetansen til å rapportere korrekt.
Dersom det ikke kommer på plass mye bedre støttetjenester og et betydelig kompetanseløft risikerer vi å måtte rødliste mange små bedrifter som ikke får være med når de store pengene flytter hender.
Så hva bør gjøres? Vi spør ledende aktører fra næringsliv og politikk.
Velkommen til debatt!
Rullestoltilpasset WC
